Teori hørelære - Agder fhs

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Intervaller

For utskrift anbefales [pdf-versjon]

Et intervall er avstanden mellom to toner.

Et intervall kan kan være melodisk - to toner etter hverandre som i en melodi, eller harmonisk - to toner som klinger sammen som i en akkord (harmoni). Melodiske intervaller kan være stigende eller synkende.

Ofte trenger vi en mer presis betegnelse. Se på disse to tersene: Begge intervallene er terser, men det første E - G består av 3 halve trinn mens det andre F - A består av 4 halve trinn. Den første tersen er liten mens den andre er stor.

Prim, kvart, kvint og oktav er rene intervaller. Sekund, ters, sekst og septim er små eller store. Alle intervaller fra grunntonen i en durskala (som ovenfor under Hovedintervallene) er rene eller store.



To måter å huske hvilke intervaller som er rene og hvilke som er små eller store:

1. Intervallene ytterst (først og sist) og i midten er rene - de andre små eller store.
2. De intervallene som har S i navnet er Små eller Store - de andre er rene.

Et lite intervall som heves et 1/2 trinn blir stort og motsatt.

Men hva hvis en liten ters senkes? Blir det da en stor sekund? – nei (men det vil klinge som en stor sekund).
Et intervall får navn ut fra hvordan det er notert og ikke hvordan det klinger (så lenge intervallet står på noter).

Et rent intervall kan aldri bli stort eller lite - et stort eller lite intervall kan aldri bli rent!

Det kan være lurt å forbinde intervallene med sanger. Her følger en oversikt over sanger som begynner med intervallene innen en oktav. Øv på å gjenkjenne disse:

Liten sekund 1/2 trinn	Jag vet en deilig rosa
Stor sekund 1 trinn	Lisa gikk til skolen
Liten ters 1 1/2 trinn	Når mørket no har senka seg (Lys og varme)
Stor ters 2 trinn	Alle fugler
Ren kvart 2 1/2 trinn	Napoleon med sin hær + Å jeg har ingen bondegård
Tritonus * 3 trinn	Maria (West Side Story)
Ren kvint 7/2 trinn	Bæ bæ lille lam
Liten sekst 8/2 trinn	Love Story
Stor sekst 9/2 trinn	Du grønne glitrende tre + Å Vestland Vestland + My Way
Liten septim 10/2 trinn	The Winner Takes It All (Abba) + There's a Place (Somewhere - west Side Story)
Stor septim 11/2 trinn	Take On Me (AHA)
Ren oktav 12/2 trinn	Kanskje kommer kongen + Somewhere Over The Rainbow

*Tritonus - Tre hele trinn. Dette intervallet kalles også for djevel-intervallet og er ikke rent, heller ikke stort eller lite (hvilket betyr at det finnes enda flere varianter). Tritonus er avstanden fra f.eks C - F# (forstørret kvart) eller C - Gb (forminsket kvint).

Hvis et lite eller rent intervall (f.eks liten ters) senkes blir det forminsket.
Hvis et stort eller rent intervall (f.eks stor sekund) heves blir det forstørret.



Alle intervaller kan altså bli forstørret eller forminsket. Intervaller kan også bli dobbelforstørret/forminsket: I siste takt ovenfor (F - A#) - hvis F hadde blitt senket til Fb ville intervallet blitt enda et halvt trinn større - altså dobbelforstørret.

Presisering
Så lenge intervaller står på noter (eller forkommer i en tonal sammenheng) er det plasseringen som bestemmer navnet på intervallet.
For å bestemme et intervall glemmer du først alle fortegn og bestemmer hovedintervallet - deretter ser du på fortegn for å finne ut om intervallet er lite, stort, rent eller forminsket/forstørret - husk eventuelle faste fortegn.
Når et intervall er utenfor tonal sammenheng/ikke notert, brukes ikke forstørret/forminsket - du kan ikke høre om pianisten spiller C - E eller C Fb.
Tritonus-begrepet (f.eks C - F#) brukes likeledes bare når du ikke kan bestemme om intervallet er forstørret kvart eller forminsket kvint.

Uten fortegn er alle kvarter og kvinter rene unntatt mellom F og H (Stigende fra F til H er fst. kvart, fallende fra F til H er frm. kvint).

Intervallet fra C1 til D2 (okav + sekund) kalles none. Oktav + ters kalles desim, oktav + kvart kalles undesim og oktav + kvint kalles duodesim. Disse behandles på samme måte som om du tar vekk en oktav. None og desim er små eller store, undesim og duodesim er rene – som utgangspunkt.

Det kan være vanskelig å se om en septim er stor eller liten. Da kan det være nyttig å kjenne til omvending av intervaller. Vi bruker intervallet C-H, stigende, som eksempel. Omvendingen får du ved å flytte C-en over (en oktav opp) slik at intervallet blir H-C. Nå er det lettere å se at dette intervallet er en liten sekund - mellom H og C er det et halvt trinn. Ved å kjenne til omvendinger vet du da at C-H er en stor septim.

Intervall	Omvending
Prim - 1	Oktav - 8
Sekund - 2	Septim - 7
Ters - 3	Sekst - 6
Kvart - 4	Kvint - 5
Kvint - 5	Kvart - 4
Sekst - 6	Ters - 3
Septim - 7	Sekund - 2
Oktav - 8	Prim - 1

Som du ser er siste halvdel av tabellen en gjentakelse av den første. Du trenger bare å huske at sekund - septim er omvendinger, likeledes ters - sekst og kvart - kvint. Prim - oktav er innlysende.
Enda enklere er det å huske at summen skal bli 9: kvart(4) + kvint(5) = 9.

Det siste du må vite om omvendinger er:
- Lite intervall blir stort og omvendt
- Forminsket blir forstørret og omvendt
- Rent forblir rent

Da ser du, ut fra eksempelet innledningsvis, at omvending av liten sekund er stor septim

Noen ekempler til slutt:

Intervall	Omvending
Stor sekund	Liten septim
Liten ters	Stor sekst
Ren kvart	Ren kvint
Formisket kvint	Forstørret kvart
Dobbelforstørret sekst	Dobbelforminsket ters