Teori hørelære - Agder fhs

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kvintsirkelen

For utskrift anbefales [pdf-versjon]

Kvintsirkelen er et nyttig redskap til å forstå musikk og kan gi informasjon:

1. om slektskap mellom ulike tonearter og ulike akkorder.
2. om hvilke fortegn toneartene har
3. om hvor faste fortegn skal plasseres
4. om hvilke akkorder som er vanlig å bruke i en toneart
5. som er nyttig ved transponering (bytte av toneart)
6. om Dominanter til alle tonearter

En kvint er avstanden mellom eksempelvis tonen C og G, 7 halve trinn. En stigende kvint klinger som de to første tonene i Bæ bæ lille lam.

Bokstavene i kvintsirkelen kan tolkes som tonearter, akkorder eller enkelttoner – avhengig av man er ute etter. Den viser et bredt slektskap mellom elementer i musikken.

I bunnen av denne kvintsirkelen går b-tonearter og #-tonearter sammen, dette er praktisk for å gi oversikt over de mest brukte toneartene. Vi kunne laget en sirkel med bare #-tonearter og fortsatt med tonearten C#-dur og 7 # ( i stedet for Db-dur), G#-dur med 8 # osv. helt til H#-dur med 12 # (klinger som C-dur). Tilsvarende kan gjøres med b-tonearter.

Bokstavene kan representere tonearter - jo nærmere hverandre toneartene ligger, jo nærmere er slektskapet. Et musikkstykke i A-dur som bytter toneart (modulerer) vil høyst sannsynlig gå til E-dur eller D-dur, eller en moll-toneart. Den nærmeste moll-tonearten er F#-moll.

Bokstavene kan representere akkorder. Spiller du i F-dur vil de vanligste akkorden være F, C og Bb, likelede Dm, Am og Gm. Obs! Vær oppmerksom på at engelske/amerikanske noter bruker bokstaven B i stedet for vår H.

Det er alltid en dur- og en moll-toneart som har like fortegn. Disse to kalles parallelltonearter. Eksempelvis er G-dur og E-moll parallell-tonearter, begge har 1#. D-dur og H-moll har 2# osv.

Bokstavene kan representere tonetrinn. Bruk den ytre ufullstendige sirkelen for å finne ut hvilke toner som skal ha faste # eller b. Utenfor F står en # og en pil med klokken. Den første # er alltid for F. Har tonearten 2 # vil første være for F og den andre for C. Toneartene E-dur og C#-moll har 4 #; for F, C, G og D. b-ene finner du ved å starte ved H (første b er alltid for H) og gå mot klokken. Eb-dur har 3 b; for H, E og A.

Spiller du gitar og finner ut at sangen går for høyt eller for lavt må du bytte toneart. Bytter du fra C-dur til G-dur ser du at G ligger et ”hakk” til høyre (eller 1 time etter hvis du tenker sirkelen som en klokke). Da flytter du alle akkordene tilsvarende – finn akkorden på kvintsirkelen og bytt den ut med akkorden som ligger 1 time etter.

Dominant er navnet på akkorden som ligger på 5.trinn i skalaen. Dominanten ligger 1 time etter på sirkelen. Eksempel: i C-dur.er akkorden G-dur dominant. Mye av spenningen i vår musikk ligger i dominanten og den ledeeffekten disse akkordene har. For å utvide akkord-materialet kan ofte dominanten legges til. Hvis du har akkordrekken C – Am – Dm – G – C kan dominanten til Am, E-dur (dominanten skal alltid være dur) legges til slik at du får C – E – Am – Dm – G – C. Det er også vanlig å bruke septim (7) på dominanter. Med septim på dominantene blir rekken C – E7 – Am – Dm – G7 – C.

Begge begrepene har blitt brukt ovenfor og trenger kanskje en liten oppklaring. Transponering vil si å flytte hele sangen/stykket til en annen toneart. Modulasjon er når et musikkstykke bytter toneart underveis. Hvis dette bytte bare gjelder et bar akkorder snakker vi om utsving til en annen toneart i stedet for modulasjon, for eksempel når man setter inn en dominant som egentlig hører hjemme i en annen toneart (5.trinnsakkorden i en annen toneart).

Det finnes flere huskeregler for å huske rekkefølgen i kvintsirkelen. To mulig regel for #-toneartene G-D-A-E-H-F# er: Gamle-Damer-Aper-Etter-Herrer-Fy skam(Fiss skam), eller Gå-Du-Aldri-Etter-Hans-Fiskestang. For B-toneartene F-Bb-Eb-Ab-Db-Gb kan denne brukes: Fader-Bevare-Espen-Aspen-Dessuten-Gespen (ikke så god, men den fungerer). Selv om vi presenterer disse reglene anbefaler vi at du heller pugger sirkelen (begynn med C, F og G, utvid med Bb og D osv.).