Teori hørelære - Agder fhs

 

 

 

 

Skalaer

For utskrift anbefales [pdf-versjon]

En skala (italiensk - stige eller trapp) er et antall toner ordnet i stigende rekkefølge, normalt innen en oktav. Det finnes mange ulike typer skalaer.
Dur, moll og andre skalaer som er oppbygd av 5 hele og 2 halve trinn (små og store sekunder), der halvtrinnene ligger lengst mulig fra hverandre kalles diatoniske skalaer.







Harmonisk moll er ren moll med høyt 7. trinn. Den høye ledetonen skaper større harmonisk spenning.


Melodisk moll er ren moll med høyt 6. og 7. trinn. Innen klassisk musikk brukes ren moll i nedgang. I jazzimprovisasjon brukes samme skala i oppgang og nedgang.

Hvordan huske forskjellen på harmonisk og melodisk? Harmonisk moll egner seg dårlig melodisk på grunn av intervaller Ab-H. Den tar kun hensyn til harmoniene/spenningen. Når 6. trinn heves i tillegg til 7.trinn får vi en mollskala skal som prioriterer melodien - det gir en bedre melodiføring og er lettere å synge.


Sigøynermoll er som harmonisk moll med hever 4.trinn. Den klinger "orientalsk" og kan brukes innen improvisasjon. Se også under Andre skalaer.

Fra og med middelalderen var kirketonearter vanlig i vestlig musikk. Gradvis overtok dur og moll og rundt 1650 var dur/moll etablert som vestens tonalitet. I Antikken ble også kirketoneartene brukt, men fordi musikken ikke ble nedtegnet, kan vi ikke vite om antikkens skalaer var de samme som i dag – selv om navnene er like. Kirketoneartene har fått oppblomstring med jazzen fordi de er anvendelige i improvisasjon. En skala som er laget ut fra en annen skala, slik som kirketoneartene, (inneholder samme toner som dur og moll, men begynner på et annet skalatrinn) kalles en modal skala (eller modus). I klassisk tradisjon kan hver av disse skalaene han ha en avledet skala, kalt plagal, skala og får da prefikset hypo- (eks. hypolydisk). Hypo-skalaer er ikke beskrevet her.




Som moll, men hevet 6.trinn (D-moll har b for H)


Som moll, men senket 2.trinn (E-moll har # for F)


Som dur, men hevet 4.trinn (F-dur har b for H)


Som dur, men senket 7.trinn (G-dur har # for F)




Som moll, men senket 2. og 5.trinn (H-moll har # for F og C)

Vi kan lage følgende oversikt: Fra 2.trinn i en dur skala får vi dorisk, fra 3.trinn frygisk osv:

Du kan tenkte på to måter for å huske/gjenkjenne disse skalaene:

1. Bruke oversikten ovenfor og finne hvilket trinn i en durskala skalaen begynner på – eks: En skala fra 3.trinn til 3.trinn i dur blir frygisk.
2. Finne ut hva som skiller skalaene fra dur eller moll. Se kommentarene for hver kirketoneart.

Hvis du, innen jazz, spiller II - V - I (eksempelvis Dm7-G7-Cmaj7 i C-dur) er det hensiktsmessig å tenke trinn: 2.trinns skala (dorisk) passer til 2.trinns akkord og 5.trinns skala (miksolydisk) passer til 5.trinns akkord. Skal du derimot spille eksempelvis en D-lydisk skala, krever dette mye tenking. Da er det mye lettere å spille en durskala og heve 4 trinn. Dette kan samles i en tabell. Første kolonne angir starttrinn i durskala, 2.kolonne viser hvilken toneart dette blir. 3. kolonne viser toneartens avvik fra dur eller moll:

Trinn	Skala	Avvik fra dur/moll
1	Dur
2	Dorisk	Moll #6
3	Frygisk	Moll b2
4	Lydisk	Dur #4
5	Miksolydisk	Dur b7
6	Moll
7	Lokrisk	Moll b2, b5

Slike modus (les kirketonearter) kan også lages med utgangspunkt i harmonisk moll og melodisk moll (modus av harmonisk/melodisk moll). Tabellene under viser hvilke skalaer man da får.

Harmonisk moll: Trinn skala / avvik 1 Harmonisk moll 2 Lokrisk med #6 3 Jonisk med #5 4 Dorisk med #4 5 Miksolydisk med b9, b13 6 Lydisk med #2 7 Forminsket med #6 uten 8

Melodisk moll: Trinn Skala / avvik 1 Melodisk moll 2 Dorisk med b2 3 Lydisk med #5(augmentert) 4 Lydisk med b7 5 Miksolydisk med b13 6 Lokrisk med #2 7 Alterert eller superlokrisk

Pentaton Dur (C-D-E-G-A)
Pentaton moll (C-Eb-F-G-B♭)
Blues (C-E♭-F-F♯-G-B♭-C)
Bebop dur (C-D-E-F-G-G♯-A-H-C) – som dur m/både 5 og ♯5
Bebop Dominant (G-A-H-C-D-E-F-F#-G) Som mixolydisk m/både ♭7 og mai7
Symetriske skalaer:
Forminsket Hel-halv (C-D-Eb-F-F♯-G♯-A-H)
Forminsket Halv-hel( C-C♯-Eb-E-F♯-G♯-A-H)

Her er en oversikt som kan være til hjelp for å bestemme en skala:

1. Skalaen består av 7 ulike toner.
   1. Skalaen følge ikke rekkefølge for faste fortegn?
      • Harmonisk moll
      • Melodisk moll (6. og 7. trinn oppover – ren moll ned
      • Sigøynermoll (hevet 4. og 7. trinn
      • Blues med ekstra 7 trinn.
      • Superlokrisk (alterert skala)
      • Andre kirketonearter basert på harmonisk og melodisk moll
   2. Sskalaen følger faste fortegn.
      • Dur
      • Ren moll
      • Dorisk (moll med ♯6)
      • Frygisk (moll med ♭2)
      • Lydisk (dur med ♯4)
      • Miksolydisk (dur med ♭7)
      • Lokrisk (moll med ♭2 og ♭5)
2. Skalaen består ikke av sju toner
   1. 5 toner:
      • (dur-pentaton hvis tre første toner er som durskala
      • moll-pentaton hvis første intervall er liten ters)
   2. 6 toner:
      • Heltoneskala – (helt trinn mellom hver tone)
      • Blues-skala (begynner med L3)
   3. 8 toner: Dim-skalaer
      • Vanlig dim (hel-halv./.)
      • Dominant dim (halv-hel./.)
      • Bebop dur og dominant
   4. 12 toner: Kromatisk

Her er noen eksotiske skalaer som kan brukes i jazz improvisasjon.

Aeolisk: C-D-E♭-F-G-A♭-B♭-C
Algerisk: C-D-E♭-F♯-G-A♭-H-C-D-E♭-F
Arabisk: C-D-E-F-G♭-A♭-B♭-C
Balinesisk: C-D♭-E♭-G-A♭-C
Bysantinsk: C-D♭-E-F-G-A♭-H-C
Kinesisk: F-G-A-C-D-F eller C-E-F♯-G-H-C
Dobbel Harmonisk: C-D♭-E-F-G-A♭-H-C
Egyptisk: C-D-F-G-B♭-C
Enigmatisk: C-D♭-E-F♯-G♯-A♯-H-C
Etiopisk: G-A-B♭-C-D-E♭-F-G (♭ for H og E kan oppheves. Kan bruke # for F)
Hawaiisk: C-D-E♭-F-G-A-H-C
Hindu: C-D-E-F-G-A♭-B♭-C
Hirajoshi: A-H-C-E-F-A
Ungarsk Sigøyner: C-D-E♭-F♯-G-A♭-B♭-C
Ungarsk Dur: C-D♯-E-F♯-G-A-B♭-C
Ungarsk moll: C-D-E♭-F♯-G-A♭-H-C
I Zen: C-D♭-F-G-B♭-C
lwato: H-C-E-F-A-H
Japansk: C-D♭-F-G-A♭-C
Javanesisk: C-D♭-E♭-F-G-A-B♭-C
Jødisk: E-F-G♯-A-H-C-D-E
Kumoi: C-D-E♭-G-A-C
Ledende heltone: C-D-E-F♯-G♯-A♯-H-C
Lokrisk dur: C-D-E-F-G♭-A♭-B♭-C
Lydisk moll: C-D-E-F♯-G-A♭-B♭ -C
Muhammedansk: C-D-E♭-F-G-A♭-H-C (= harmonisk moll)
Mongolsk: C-D-E-G-A-C
Neapolitansk Dur: C-D♭-E♭-F-G-A-H-C
Neapolitansk moll: C D♭-E♭-F-G-A♭-H-C
Orientalsk: C-D♭-E-F-G♭-A-B♭-C
Overton: C-D-E-F♯-G-A-B♭-C (Lydisk ♭7 = G melodisk moll)
Pelog: C-D♭-F♭-G-B♭-C
Persisk: C-D♭-E-F-G♭-A♭-H-C
Frygisk Dur: C-D♭-E-F-G-A♭-B♭-C (= F harmonisk moll)
Spansk: C-D♭-E-F-G-A♭-B♭-C (= F harmonisk moll)
Spansk 8 toners: C-D♭-E♭-E-F-G-A♭-B♭-C

Kilde: Jazzology ? The Encyclopedia of Jazz Theory