Thailand og Kambodsja 02 november – 01 desember

Første stopp: Amsterdam. Med et par timer til rådighet trålte vi byen på kryss og tvers og øvde på å være turister (med stort hell). En delig start på en spennende tur.

Etter nøye vurdering (var det verdt å bryte boikotten a Burma, for å tilbringe et par timer der?) bestemte vi oss for å ta en dagstur inn til Myanmar (som landet offisielt heter). Vi tilbrakte et par timer i grensebyen Myawaddy, og vi rakk å få et inntrykk av byen og livet der. Det som var mest påfallende var hvor mye mer fattigslige forholdene var med en gang vi krysset over på Burmas side av grensen.

Burma er et av verdens verste militærdiktaturer (hvis dette sies med mørk mannestemme, kan du lett forveksles med Kristian), hvor befolkningen blir undertrykt på det verste , og hvor opposisjonen til de militære lederne blir drept og torturert. Derfor blir dette skiltet så uendelig trist, og veldig paradoksalt.

Erling Borgen og Åge (Aleksandersen altså; vi er på fornavn nå) lagde en dokumentar om forholdene på klesfabrikkene i Mae Sot (en thailandsk by som ligger ved grensen til Burma), hvor burmesiske flyktninger arbeider under slavelignende forhold. De tok seg tid til å møte oss på stampuben vår i Mae Sot, Crocodile Tear. Der fortalte en engasjert Erling Borgen med buldrende stemme om arbeidet sitt, og om den utrolig kyniske klesindustrien. Dokumentaren vises på TV2 27 desember, klokken 19.30, så den må alle se!

Kveldens definitive høydepunkt var da Ragnhild spurte om Åge ville synge en sang for oss, hvorpå han dro frem gitaren og ledet an til allsang av ”Mykje lys, og mykje varme”.

Vi er blitt herdet når det gjelder fremkomstmidler i løpet av turen. He sitter vi i en songhthai (litt usikker på skrivemåten, for å være helt ærlig), klare til å kjøre i seks timer til Mae Sarieng. På veien rakk vi å se masse jungel, Mae La (den største flyktningerleiren i Thailand), vinkende mennesker og den berømte grenseelven Salween (som vi senere skulle rafte nedover på bambusflåter).

Chiang Mai er Thailands nest største by, og her hadde vi et par herlige fridager. Fridagene ble brukt på forskjellig vis, men fellesnevneren var at uansett hvor vi skulle, kunne vi frese av gårde i en tuk-tuk (festlig kjøretøy, med stilig navn). Her ar de barske guttene (tror de i hvert fall), Thor, Jonas og Simen, satt seg inn, klare til å innta byen.

Vi besøkte slummen i Chiang Mai, og det var ikke særlig trivelig. Det var søppel, mase fluer, kloakkelver, en ubeskrivelig grusom stank og falleferdige rønner. Det ble ikke bedre da arna vi hadde møtt tidligere på dagen på dagsenteret for slumbarn, kom løpende til hjemmene sine….

Gjennom de hyggelige ansatte på Earthwalkers, Anki og Thomas, ble vi invitert i et kambodsjansk bryllup. Her står bruden (i sølv) og brudepikene i sin fineste stas og ønsker gjestene velkommen. Bruden skiftet til forskjellige overdådige antrekk syv ganger i løpet av kvelden, og det var visstnok ikke uvanlig at hun skiftet opptil femten ganger i løpet av et bryllup (som kan vare i flere dager).

Først følte vi bleke nordmenn oss litt malplasserte i bryllupet, og vi visste ikke helt hvordan vi skulle oppføre oss, men etter hver som maten og drikken på mystisk vi fylte seg opp på bordet, steg stemningen betraktelig. På slutten av kvelden tok vi til og med utfordringen om å danse khmerdans (ikke særlig lett)på strak arm.

Gustav tok oss med på en elefanttur igjennom jungelen til en karenlandsby hvor vi overnattet.

Kristine og Lise har det fryktelig koselig mens de bølger seg fremover i takt med elefantens behagelige rytme.

Her har vi endelig kommet frem etter en lang dag i jungelen. Vi fikk bo hos en familie, fikk servert god mat, og sovnet godt på myke bambusmatter.

Dagen etter la vi ut på en fantastisk flåtetur nedover elva. Solen sto høyt på himmelen, og når det ble for varmt var det bare å hoppe uti vannet og svømme rolig etter bambusflåtene.

Den idylliske turen klarte seg ikke uten litt dramatikk. En flåte veltet, men heldigvis ble ingen fysisk skadet. Maia (t.v) ser ganske ufornøyd ut der hun står og venter på at flåteturen skal fortsette.

Takket være skolens gode kontaktnett, fikk vi også besøke et dagsenter for barn som lever i slummen. Ballonger, godterier og såpebobler ble mottatt med vill entusiasme, og vi så intet annet enn smil og glade fjes. Barna utstrålte en livsglede som vi har møtt i mange sammenhenger på turen.

Den sterkeste og mest spesielle opplevelsen på turen var overnattingsbesøket i Mae La Oo, en flyktningleir som ligger på grensa til Burma. De burmesiske ungdommen vi ble kjent med er elever ved skolen Agder Folkehøgskole har et samarbeidsprosjekt med. Vi ble tatt imot med åpne armer og en vennlighet og sjenerøsitet du sjelden ser maken til her i Norge. Bånd ble knyttet og adresser utvekslet. Fotografering var umåtelig populært, og det ble tatt utallige bilder som dokumenterer besøket.

Skolebesøket i Phnom Penh. Ivrige elever som vi er, klarer vi ikke holde oss unna skolebenken…. (?) Våre khmer-kunnskaper begrenset seg stort sett til å kunne si ”hei” og ”takk”, men de kambodsjanske elevene imponerte stort med innsikt i det engelske språket. Denne skolen er av og til stengt i regntiden, da skolegården oversvømmes av kloakk fra kanalen som flyter rett forbi.

Det var også litt interessant å få høre at den eneste nordmannen de viste om var Ole Gunnar Solskjær…

I Phnom Penh fikk vi også hilse på barn som lever av å samle og selge søppel på byens største marked. Redd Barna gir disse ungene en mulighet til å gå på skole, og de som ikke har råd, får hjelp og lesetrening på markedet.

Man er ikke så nøye med bilbelte i Thailand … lokal kollektivtransport av ymse slag ble vi fort vant til….

Gustav i storform, med låne solbriller og capsen til Simen.

I Mae Sarieng ble vi invitert med på en minnestund for hotelleierens nylig avdøde datter. Det var veldig interessant å se hvor forskjellige deres skikker og tradisjoner var i forhold til våre egne.

Første stopp i Kambodsja var Siem Reap og Ankor! Vi stod opp usannsynlig tidlig og fikk med oss en uforglemmligsoloppgang over Ankor Wat, verdens største religiøse byggverk og et av verdens syv underverker.

De siste dagene ble brukt til bearbeiding av inntrykk og avslapping på stranden i Sihanoukville, Kambodsja, Vi tok oss råd til litt bedre overnatting i bungalower ved stranden…. Herlig!

Lange, late dager på stranden var deilig etter en utmattende tur full av sterke inntrykk.

Simen skulle teste dykkermaska si, dykka for dypt og fikk vondt i øret sitt….

Den ene dagen ble brukt til øyhopping med en lokal båt som tok oss ut til lange, hvite strener som vi hadde helt for oss selv! Vi hadde med mat og drikke, og med blå himmel og krystallklart vann var dagen perfekt.

Turens aller siste stopp var Bangkok og Khao San Road. Her fikk alle selv ansvar for å finne seg overnatting, og komme seg ut til flyplassen neste dag. Litt skummelt syntes noen, men etter en måned på tur gikk det veldig bra, alle mestret oppgaven og hadde en super dag med shopping, backpackere og tatoveringer…

Skrevet av Lise, Johanne, Kine og Ingrid